Nye regler er på vei

Folk har blitt alvorlig skadet av gravminner som velter, og liv har gått tapt. Det har fått mange til å våkne, og flere prosjekter i Norge, Sverige og Danmark jobber aktivt for å få tryggere regler. 

Svenskene var tidlig ute, og har faktisk klart å løse problemet, med å bruke dyp forankring og strenge krav til maks tillatt skråvinkel på gravsteinen. Der kan en gravstein ikke helle mer noen få grader, uten at dette må rettes opp og sikres. Norge kommer også med nye forskrifter, men har ikke endret dem like strengt som svenskene. Men dette er nå på vei til å skje. 

Etter å ha forsket på dette i 3 år, anbefaler nå Norges miljø- og biovitenskapelig universitet ( NMBU ) å innføre nye bestemmelser i lovverket, på linje med de svenske reglene. 

Når forholdene i jordsmonnet er spesielt utfordrende for en gravstein, kan samme gravstein bli så skjev, at den må rettes opp hvert år, fordi den ikke har noen sikring mot dette. Det er ikke uvanlig at det er graveieren som får denne regningen, siden ansvaret er hans eller hennes. En slik gravstein, burde ha vært sikret mot å bli ustabil, en gang for alle. Ikke minst av økonomiske grunner.

I prosjektet " Gravminnesikring"  ledet av NMBU, har forskerne på universitetet undersøkt hva som gjør at gravminnene i Norge ikke er stabile nok og hvorfor dagens gravplassforskrifter ikke fungerer godt nok i praksis. 

Hovedårsaken er mangelfull fundamentering av sokkelsteinen. Dagens krav til den smale sokkelsteinen for et normal gravminne, er at den kun skal være 14 cm høy, og gå plant med bakkeplanet. Det gir ikke god nok stabilitet, i værharde Norge. Derfor er skjeve og falne gravsteiner veldig vanlig og et stort problem i Norge. 

I Sverige er oppretting av skjeve gravminner bortimot ikke eksisterende, sier NMBU i rapporten. Så svenskene ligger langt foran oss, når det gjelder sikkerhet på kirkegårder. 

På gravplasser er det ikke et sjeldent syn å se at noen lener seg på gravstøtten, når for eksempel graven skal stelles. Det skal ikke være forbundet med fare å støtte seg på denne måten. Men i dag kan det faktisk være det, sier NMBU-forskerne.  De jobber derfor nå med et fornyet krav til forskriftene om at et gravminnet må tåle den menneskelige belastingen i en slik situasjon, som beregnes å være minst 35-45 kilo. De er klare i sin sluttrapport at et slikt belastningskrav bør inngå i den nasjonale gravferdsforskriften i Norge. 

Ønsker du å få tilsendt rapporten for prosjektet " Gravminnesikring",  utført av NMBU, gjør vi gjerne det. Rapporten er veldig detaljert, og på mange sider, men har en klar konklusjon på side 24, at dagens gravplassforskrift § 24 annet ledd, anbefales endret, slik at følgende punkt tas inn og gis tilbakevirkende kraft:  

" Et gravminne skal tåle en belastning på 35 kg uten å bli ustabilt." 

 Se utklipp fra rapporten nedenfor. Legg merke til at anbefalelsen av ny forskrift også skal ha tilbakevirkende kraft. Det vil si at den skal inkludere ALLE gravsteiner, nye som gamle. 

Svært få norske gravsteiner tilfredsstiller dette kravet. Så her har vi en utfordring foran oss, skal vi klare å komme på høyde med svenskene.

Det anbefales også i rapporten at vi bør samarbeide med den svenske gravferdsetaten, Centrala Gravvårdskommitèn. De har mye verdifull erfaring, som vi kan ha glede av.  

Og det er nettopp det vi har gjort, under utviklingen av våre egne patenterte forankringsspyd. Vi har brukt de svenske kravene som mal, fordi vi ser de fungerer så bra , og har vært vellykkede. 

Ovenfor vises utsnitt av rapporten " Gravminnesikring ", skrevet av universitet NMBU, med anbefalelse å endre dagens forskrifter. 

.

Belastningsmålinger gjort på et gravminne av universitetet NMBU på Ås.  

.